Fra ord til handling: Hvordan rigger vi hovedstadsregionen for omstilling?

Hvordan kan hovedstadsregionen lykkes med omstilling i en tid preget av rask teknologisk utvikling, grønn transformasjon og økende kamp om kompetanse? Det var det overordnede spørsmålet da aktører fra næringsliv, akademia og offentlig sektor samlet seg til workshop i Oslo Rådhus 3. desember. Etter innledning fra Arvid Moss, leder for Nasjonalt Eksportråd, var det deltakernes tur til å diskutere.

Workshopen ble åpnet av byråd for kultur og næring i Oslo kommune, Anita Leirvik North, og fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse i Akershus fylkeskommune, Lars Salvesen. Foto: Frank Erik Tindvik

Gjennom gruppearbeid og diskusjoner ble det tydelig at hovedstadsregionen allerede har «alt»: sterke forskningsmiljøer, innovative bedrifter, offentlige aktører med store virkemidler og et voksende oppstartsmiljø. Utfordringen er ikke mangel på ressurser, men mangel på koblinger.

Deltakerne var samstemte om behovet for tettere samarbeid på tvers av verdikjeden; fra forskning og utdanning til fagarbeidere, gründere og etablerte virksomheter. Flere pekte på at vi i dag jobber for fragmentert, og at et viktig potensial ligger i å bli bedre kjent på tvers av sektorer og forstå hverandres roller, behov og bidrag.

Næringslivet må tettere på

Et gjennomgående poeng i diskusjonene var at næringslivet må være med rundt bordet tidligere og oftere. Ikke bare som leverandører i innkjøpsprosesser, men som reelle partnere i utvikling og gjennomføring.

Samtidig ble det understreket at næringslivet også må se kommuner og fylkeskommuner som mer enn regelverk og byråkrati. De kan være strategiske samarbeidspartnere som kan bidra til å få ting til å skje. Her ble offentlig innkjøp trukket frem som et særlig viktig virkemiddel: brukt riktig kan det gi både innovasjon, markedsutvikling og internasjonale fortrinn.

Fra gode idéer til nye næringer

Mange var opptatt av kommersialisering av forskning og bedre koblinger mellom FoU-miljøer, næringsliv og offentlig sektor. Det ble pekt på at fremtidens teknologiselskaper ofte ennå ikke er født, og at det er nettopp oppstartsbedrifter og gründere som har kraften, viljen og innovasjonslysten til å skape nye løsninger.

For å lykkes med dette trengs mer langsiktige virkemidler, tydeligere prioriteringer og forpliktende partnerskap. Flere trakk frem innovasjonsdistrikter og klynger som motorer for omstilling og attraktivitet, og behovet for kortere vei fra idé til handling.

Kompetanse er den største flaskehalsen

Gruppene var satt sammen mest mulig på tvers, så aktører fra ulike deler av næringslivet, forskning og offentlig sektor fikk diskutere med hverandre. Foto: Frank Erik Tindvik

Hvis det var én utfordring som gikk igjen i nesten alle grupper, var det mangel på kompetanse. Regionen går raskere tom for hender og hoder enn for penger. Løsningene deltakerne pekte på handlet både om å satse mer på etter- og videreutdanning i bedrifter, tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, og bedre tilrettelegging for internasjonal kompetanse. Samtidig ble det løftet frem et behov for å «avlære og lære nytt», å utvikle en kultur for samskaping, relasjonell samhandling og mot i møte med endring.

Ikke gjøre alt – men gjøre det viktigste

Et siste, men viktig poeng i diskusjonene var behovet for prioritering. Skal hovedstadsregionen lykkes med omstilling og verdiskaping, kan vi ikke satse på alt samtidig. Vi må bygge i fellesskap rundt de områdene der regionen har reelle fortrinn og mulighet for høy verdiskaping og tørre å være offensive, blant annet i bruken av kunstig intelligens som innsatsfaktor for omstilling.

Veien videre

Workshopen 3. desember viste tydelig at viljen til samarbeid er stor. Skal hovedstadsregionen lykkes med omstilling, handler det ikke først og fremst om nye planer, men om å koble det vi allerede har: mennesker, miljøer og muligheter.

Neste steg er å gå fra ord til handling - og det la vi et grunnlag for i denne workshopen.