Hvordan gjøre forskning om til vellykkede bedrifter?
Med BIT Innovasjonssenter i Ås inviterte vi til workshop om kommersialisering av forskning. Fire innledere viste ulike deler av løpet fra forskning til marked – og hvor det oftest stopper. Workshopen ble holdt 7. november i BIT sine lokaler i Ås sentrum.
Hos BIT Innovasjonssenter var det kommersialisering av forskning som stod på agendaen. Foto: Comte Bureau
Frie innledere la rammene for økten:
Solveig Fossum-Raunehaug fra NMBU beskrev en organisasjon som kombinerer samfunns- og tjenesteinnovasjon (KTO) med forskningskommersialisering (TTO). Eksempler som Saga Robotics og Plantevalg viser at både forskningsbaserte og studentdrevne initiativ kan skape verdi.
Thor Mosaker fra ARD Innovation tydeliggjorde TTO-rollen som bindeledd og coach: teknologier kommer ofte ut «for ferdige» uten dokumentert markedsbehov. Lisensiering er enklest, men flytter ofte verdiskaping ut; flere spin-offs kan holde mer verdi regionalt. Kapitalveggen mellom verifisering og senfase ble tydelig.
Seriegründer og førsteamanuensis Ellen Altenborg fra Saga Robotics og Chiotofun Biotech pekte på product-market-fit som kritisk, og krevende. Caser som den automatiske roboten Thorvald illustrerer «dødens dal» i gründerløpet - hvor teknologien er der, men man vet ikke helt hvor kundene eller investorene er.
Christine Lunder fra Aker BioMarine delte erfaring om å ta bio- og prosessteknologi til industriell skala: samlokalisert forskning, analyse og prosess kutter tid; fulldigitaliserte testløp og nok prosesskapasitet trengs for å levere testvolumer til kunder.
Etter innleggene arbeidet deltakerne i grupper for å utvikle anbefalinger til den regionale planen.