Fremtidens kompetansebehov i Oslo og Akershus
Hvordan sikrer vi at hovedstadsregionens næringsliv har kompetansen som trengs i møte med raske endringer i arbeidslivet?
Nærmere 50 personer var samlet i workshopen på Youngs i Oslo. Foto: Comte Bureau
Onsdag 5. november samlet vi nærmere 50 deltakere fra næringsliv, myndigheter, utdanningsinstitusjoner og gründermiljøet for å diskutere utfordringer innen utdanning og kompetanse. Målet med workshopen var å få fram hva Oslo og Akershus bør gjøre for å sikre rett kompetanse, flere fagarbeidere, bedre mobilitet og relevante utdanninger fram mot 2040.
Rolf Røtnes fra Samfunnsøkonomisk analyse innledet økten. Han pekte på demografiske endringer i Oslo og Akershus, tidlige effekter av innføring av KI i arbeidslivet, og hva som skaper en attraktiv arbeidsmarkedsregion.
Gruppediskusjonene i etterkant var strukturert rundt elleve temaer – fra dimensjonering av utdanninger og livslang læring til internasjonal rekruttering, entreprenørskap i utdanningsløp og styrking av tekniske fag.
Deltakerne pekte på behovet for tettere samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Konkret: mer praksisnær utdanning, flere lærlingeplasser, internship/trainee-ordninger, arbeidslivsintegrerte studier og korte, modulbaserte EVU-tilbud som kan tas i jobb. Små virksomheter må få enklere tilgang til kompetanseheving for ansatte. Og vi må finne måter for å tilrekke oss arbeidskraft fra utlandet – og å få dem til å bli.
Fagarbeiderløpene må bli mer attraktive, med flere læreplasser og tydelige karriereveier. Samtidig må regionen løfte rekruttering til tekniske fag på alle nivåer. Entreprenørskap og innovasjonskompetanse bør innføres tidligere – også i profesjonsfagene.
For å bruke hele arbeidskraftsreserven må overgangen fra utdanning til jobb støttes bedre, og vi må inkludere flere personer med lav formell kompetanse.
Rammebetingelser som attraktive bo- og jobbsteder, god mobilitet og det å se helhetlig på regionen vår ble trukket fram. Deltakerne pekte også på å utnytte KI og data bedre, samtidig som arbeidsgivere tar et tydelig ansvar for kontinuerlig kompetanseutvikling.
